Periodiserer du treninga, får du både kontroll og progresjon. Og da lykkes du.
Vi er alle sesongarbeidere. Vi styres av lyset og av en rekke utenomsportslige aktiviteter. Før jul er det mye styr rundt vask i huset og innkjøp av gaver. (Et unntak for de som kjøper gavene i siste liten på den lokale bensinstasjonen.) På sommeren er det gjerne fellesferie og lengre kvelder.
At ting svinger, er kanskje like greit. Du kan uansett ikke trene like mye og like hardt året rundt. For det første, så tærer det på motivasjonen. For det andre, så anstrenger det kroppen.
Når vi snakker om periodisering, snakker vi gjerne om totalbelastning. I så måte; periodisering følger visse prinsipper, og er avhengig av en plan. Det er dette som skiller mosjonistene fra de besatte.
Har du håp om å komme ut av sesongen som fortsatt gift, og med jobben i behold, bør du periodisere treninga etter hverdagen din. Et mer fundamentalistisk alternativ er en tvers igjennom slavisk periodisering av treninga, og at du tilpasser hverdagen etter den.
Den aller vanligste periodiseringen handler om å variere treningsbelastninga gjennom året. Hva prioriterer man av trening til hvilke tider på året?
Langrennsløpere trener mye, men rolig på sommeren. På vinteren preges uka av intensitet, konkurranser og restitusjon. For friidrettsutøvere er det gjerne omvendt. Da er det vinteren som benyttes til mengdetrening.
Alt er en overgang, sa reven da den ble flådd. Men ta det uansett rolig. Overgangen skal ikke være brå. Tren progressivt! Start forsiktig, og legg på litt hver uke. Og husk også å variere mellom lette og tunge uker. Du trenger ikke å ha gassen i bånn hele tida.
Husk at veien fram til målet er lang og krevende. Og vi sier jo heller ikke at det er lett, bare at det er verdt det.